Radikalisme på norsk

Radikalisme blir gjerne brukt om ideologier som ønsker en rask omveltning av etablerte samfunn. I alle fall historisk har det vært like mye snakk om venstreradikale som høyreradikale, men det er vel sistnevnte som er mest i vinden i dag. Da snakker vi nok om ytterliggående ideologier, men de har ikke monopol på radikalisme. Det kan også dreie seg om å gå nye veier, men selvsagt innenfor demokratiet.

Stortingets møte 7.juni 1905
Fargelagt bilde av Stortingets møte 7.juni 1905. Dette var en skikkelig radikal dag i Stortinget. Etter at Norge oppløste unionen med Sverige var spenningen stor. Hva ville Sverige gjøre? Ville det bli krig?

Det er et uttrykk som sier at det er ofte lettere å be om tilgivelse enn å be om tillatelse. Jeg vet ikke om det var det Stortinget gjorde 7. juni i 1905, men det var i alle fall en spennende dag. Da vedtok Norge å oppheve unionen med Sverige, og politikerne brukte en snodig juridisk begrunnelse. Nyheten ble heller ikke godt mottatt i Sverige, og avisene der nølte ikke med å kalle det et kupp. Men norske politikere spilte likevel dette høye spillet, selv om de visste at krig var en reell mulighet. Det endte med folkeavstemning og forhandlinger med Sverige.

postkort fra 1905
Et ganske radikalt postkort fra 1905. Etter en spennende sommer ble det folkeavstemning. Oppmøtet var på 85 % og hele 99,95 % av disse stemte ja til uavhengighet. Relativt klart råd fra folket, med andre ord.

Stortinget var ikke snauere enn at de ga kvinnene stemmerett 8 år seinere som det tredje landet i verden (Finland og New Zealand var før oss). Kanskje var ikke det så radikalt som det høres ut, men det forandret nok samfunnet i betydelig grad likevel.

Jeg tror ikke økonomien her til lands var å skryte av, men den vokste raskt etter uavhengigheten med utvikling av steder som Rjukan og Odda. Norge fikk nok aldri tillatelse eller tilgivelse av svenskene, og den holdningen sitter kanskje igjen fremdeles. Jeg tipper likevel at radikale politikere for 108 år siden betydde langt mer for oss enn oljeboring i dag.

Vi har kanskje ikke blitt sett på som radikale siden, men nå er det t.o.m. noen som kaller oss høyreradikale. Jeg tror det er viktig med modige stortingspolitikere igjen, men vi får ofte politikere som ikke svarer på spørsmål, angriper de andre partiene snarere enn å presentere sine egne løsninger og unngår upopulære tiltak (Norge er like langt unna månen). Vi er ikke mer radikale enn at fedrekvoten er blant de mest kontroversielle sakene her til lands. Det virker nesten som behovet for en ryddig prosess blir brukt som et skjold noen ganger. Det mest ekstreme tilfellet var vel hovedflyplassen på Østlandet. Det var nemlig en rekke utredninger siden midten av 1950-tallet og flyplassen åpnet altså ikke før i 1998. Til tross for grundigheten var det likevel tvil om hvor ryddig prosessen var.

Hvis Stortinget virkelig vil være radikale er det mye de kan gjøre i forhold til energiproduksjon. I noen europeiske land er det slik at hvis et hus produserer mer strøm (f.ek.s. fra sol og vind) enn beboerne forbruker, kan de overføre overskuddet til strømnettet. Det virker som starten på en radikal løsning. Her hjemme har det vært noen pilotprosjekt, men så blir det stille. Norsk Hydro hadde bl.a. et hydrogenprosjekt på Utsira, mellom 2003 og 2005,  basert på en teknologi de utviklet selv for 70 år siden. Det var forøvrig EU og ikke Norge som støttet prosjektet.  De skal visstnok ha gjort gode erfaringer, men jeg aner ikke hvor langt de har kommet i forhold til å gjøre dette permanent.

Jeg hadde gjerne sett at radikalisme i Norge var mer enn partiet Rødt, for en omveltning kan ikke begrense seg til  å arbeide for å knuse kapitalismen. Jeg er spent på om vi kommer til å merke et ideologisk skifte med den nye regjeringen, men har mistanke om at partiene er så konservative at det må et sterkt innslag av radikalisme til for at vi ser forskjellen.

Det er dessuten en utfordring. Jeg er absolutt en tilhenger av kapitalismen, men hvordan kombinerer du det med radikale (nye) ideer? Jeg synes ikke Ap har klart det (kanskje er det for mye forlangt at Ap skal være kapitalist og sosialist samtidig, for de er vel egentlig ingen av delene i dag), men nytenkning er kanskje nødvendig hvis nordmenn om nye 108 år (2121) skal tenke på dagens stortingspolitikere som helter. Jeg håper det nye Stortinget gjør oss stolte.

Kilde: Jeg fant de to bildene på wikipedia. Begge er i public domain.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s