Forbidden Planet

Jeg forstår hvorfor noen harselerer med gamle science fiction-filmer, for noen av dem er ufrivillig morsomme i dag. Forbidden Planet med Leslie Nilsen i hovedrollen var derimot ikke latterlig da den kom ut i 1956, og filmen fortjente det klassikerstempelet den raskt fikk. Den ble også populær blant hippier seinere p.g.a. temaet om ”the evil within.” Denne filmen har holdt seg godt de siste 56 årene, og det har nok noe med tematikken å gjøre, som minner mye om Shakespeares Stormen.

Handlingen går ut på at et romskip reiser til planeten Altar 4, 17 lysår fra Jorda, for å undersøke hvorfor det plutselig ble stille fra denne forskerkolonien. En doktor med det dekkende navnet Morbius og datteren hans er de eneste overlevende etter at et slags monster har drept alle de andre. Doktoren prøver å overtale de nyankomne til å reise, men de insisterer på å bli da dette monsteret manifesterer seg igjen. Det som virker mistenkelig er at dette monsteret ikke har vist seg i perioden mellom drapene på de andre vitenskapsmennene og ankomsten av dette skipet fra Jorda. Det viser seg at dette monsteret er id, underbevisstheten.

Da vitenskapsfolkene kom til planeten 20 år tidligere fant de ut at det  hadde vært en svært intelligent rase, Krell, på planaten for 200 000 år siden. Hele befolkningen hadde blitt utslettet i løpet av én dag, sannsynligvis p.g.a. en ”plastic educator”. Dette var den største vitenskapelige prestasjon til Krell, men det ble deres undergang også. Hensikten med denne maskinen var å projisere en persons tanker i 3 D. Dette hadde en slags bieffekt ved at personens intellektuelle kapasitet ble dramatisk forbedret. Det var imidlertid en livsfarlig maskin og Morbius ble nesten drept den første gangen han prøvde maskinen. Men han overlevde og fikk sin intellektuelle kapasitet varig fordoblet.

Krellfolket hadde også bygget en stor undergrunnsinnstallasjon som kunne materialisere et hvilket som helst objekt Krell forestilte seg, hvor som helst på planeten. De hadde imidlertid glemt en viktig ting, nemlig monstere fra underbevisstheten. Morbius måtte etter hvert innrømme at siden det ikke var noen Krell igjen, måtte det være Morbius selv som skapte monsteret. Etter at han brukte ”the plastic educator” ble han istand til å samhandle med ”Krell-enheten”. Han skapte dermed det samme vesenet som drepte resten av den vitenskapelige ekspedisjonen 20 år tidligere.

Denne filmen er litt ufrivillig småkomisk, som alle gamle science fiction er, men hvis du kan leve deg inn i historien er det mye å hente ut av denne klassikeren. Det er mange temaer i denne filmen. Jeg har fokusert mest på menneskelig svakhet. Mye science fiction er propaganda og fokuserer på en ekstern fiende, men faktum er at trusselen kommer innenfra. Denne filmen advarer ikke mot teknologi, men mot menneskets natur. Krellsamfunnet ble drevet av et sterk ønske om teknologisk perfeksjon for å oppnå et perfekt samfunn. Det som skulle bli redningen deres, ble en katastrofe. Ikke fordi teknologien var svak, men fordi menneskene var det.

Dette er et tema som aldri blir umoderne, for det er aldri en god idé å kutte ut kontrollinstanser og la noen operere uten tilsyn. Vi kan trekke paralleller til en ekstrem kapitalisme med mange store selskaper som opererer fullstendig uten kontroll. Noen stater, som Island og Hellas, gjorde egentlig det samme. Det er også det samme prinsippet i miljøsaker.

Det var f.eks. en by i Oklahoma på størrelse med Haugesund. De fant verdens største forekomst av bly og sink der, og bygde en by ute i villmarken. Verdenskrigene skapte en stor apetitt for bly, og mye av det kom fra Picher, men den siste gruva stengte i 1970. Problemet var restproduktet, en type sand. Den ble liggende på overflaten, og var selvfølgelig veldg giftig. Drikkevannet ble helt ubrukelig, og det var i tillegg store hull under byen der de hadde gravd ut bly og sink. Byen begyndte rett og slett å synke.

Det er litt rart å tenke på at det blyet som bidro til å knuse nazistene og Japan for nesten 70 år siden, seinere ødela denne amerikanske byen. Det var utelukkende økonomiske hensyn bak utvinningen. Det er det alltid, og en kan alltid spørre seg hvor langt vi er villige til å gå for profitt.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s