Ulrike Meinhof

Utgitt: 2009
Forlag: Cappelen damm
Sider: 399

En biografi om terroristen Ulrike Meinhof av Jutta Ditfurth

Det høyeste ønsket mitt akkurat nå er at jeg husket litt mer enn durch, für, gegen, ohne, um fra tysktimene på videregående skole. Det er nemlig en god del stoff om forfatteren på nettet, men det er ikke mye av det jeg forstår. Alt er nemlig på tysk. Jeg fikk imidlertid med meg at hun er en journalist og en tidligere politiker i partiet De Grønne. Jeg fant ellers en krydder av en liten sak i Die Welt der rockeartisten Nina Hagen (kjent som punkens gudmor) deltok i et debattprogram sammen med bl.a. Jutta Ditfurth. Det ble skikkelig temperatur og den fargerike rockeartisten kom like greit med denne karakteristikken:  Jutta Ditfurth ist eine blöde, blöde Kuh!

Men en ting er sikkert, hun har skrevet en leseverdig bok om terroristen Ulrike Meinhof. Jeg aksepterer ikke det terroristen Meinhof gjorde, men etter å ha lest boka forstår jeg litt mer om hvordan hun havnet der hun gjorde. Ditfurth har gått tilbake til starten, til Ulrikes barndom og det er ingen tvil om at engasjementet hennes kom til uttrykk ganske tidlig. Hun tok avstand fra familiens nazistiske fortid, og virker å ha vært en utfordrende elev. Hun slepte brensel og matvarer til flyktningebrakkene i byen som 12-åring, og da læreren på den katolske skolen hun gikk på knep jenta i å skulke, ble hun åpenlyst trassig. Hun sa til læreren at det hun gjorde var viktigere enn skolen.

Noe av det som overrasket meg med boka var i hvor stor grad Tyskland ikke tok et oppgjør med sin nære fortid, for jeg har alltid antatt at det skjedde. Ditfurth beskriver den denazifiseringen som Storbritania og USA gjennomførte i Vest-Tyskland, men de gjorde tydeligvis ikke en god jobb. Dette preget også den unge Meinhof. Det var f.eks. ikke mindre enn 75 % av de nye studentene i 1949 som hadde vært medlemmer av naziorganisasjoner.

Gjenopprustning og atomvåpen var viktige tema for den første etterkrigsgenerasjonen. Ulrike Ulrike Meinhof fikk raskt et dårlig rykte på gymnaset da hun fra 1952 begynte å stille spørsmål, spesielt om den tyske fortiden. Straffen kom på vitnemålet. Der stod det at Ulrike Meinhof ikke kunne innpasse seg i fellesskapet.

Hun ble politisk aktiv i studentbevegelsen i 1958, og det var spesielt kampen mot atomvåpen som var viktig for henne. Hun ble ofte møtt med hatske kommentarer som at ”dere burde gasses, Hitler glømte dere. Dra over til den andre siden (Øst-Tyskland).” Da hun deltok på demonstrasjoner og debatter i Øst-Tyskland opplevde hun ikke det, noe som sikkert bidro til at hun ble kommunist. Følelsen hennes av at Vest-Tyskland ikke lenger var et demokrati ble nok styrket da Karl Wolf, en general fra krigen, ble kjent skyldig i mord på 315 000 mennesker og for at han var ansvarlig for medisinske eksperimenter i Dachau. Ulrike Meinhof sa hun aldri hadde sett så mange tidligere SS-folk i vitneboksen. Wolf fikk bare 15 års fengsel.

Etter å ha unnsluppet politiet lenge ble Ulrike Meinhof arrestert. Rettsoppgjøret ble en farse. Etter tre år i varetekt startet rettssaken. Behandlingen Ulrike Meinhof fikk i fengselet var sjokkerende. Selv nazistene ble behandlet bedre etter krigen, men det hadde nok en del å gjøre med at det fremdeles var nazister som stort sett hadde maktposisjoner i det tyske samfunnet. Meinhof ble funnet hengt i fengselscella si, og det ble slått fast at det var et selvmord, men de som mener det er en konspirasjon har gode argumenter i denne saken. Vi får nok aldri vite med sikkerhet hva som skjedde.

Jeg var ganske begeistret for boka da jeg nettopp hadde lest den, men etter å ha tenkt litt over saken, er jeg vel litt mer betenkt. Jeg synes fremdeles det er en god bok, spesielt når det det gjelder beskrivelsen av det tyske samfunnet i årene etter krigen, men den er nok for ukritisk til det faktum at Meinhof faktisk var delaktig i mord. Det er ingen tvil om at Meinhof hadde grunn å føle bitterhet i forhold til måten hun ble straffet på for sitt engasjemeng helt siden barndommen. Det er heller ingen tvil om at demokratiet hadde utviklingsmuligheter etter krigen, for å si det mildt, men metodene Meinhof brukte var uakseptable.

Jeg aner at Jutta Ditfurth er mer opptatt av den urettferdige behandlingen av terroristen enn av ofrene. Meinhof startet med demokratiske metoder, men gikk over til vold da hun mente at demokratiet i Vest-Tyskland var dødt. Hun var inspirert av sør-amerikansk gerilja og ville ha gatekamper og revolusjon i Tyskland, på samme måte som i Sør-Amerika.. Det er det samme Anders Breivik prøvde på i Norge 40 år seinere, og det er noe vi ikke kan beundre. Jutta Ditfurths beundring av Ulrike Meinhof er nok litt i overkant. Det er noe en bør ha i bakhodet mens en leser boka. Jeg fikk av og til litt sympati for Meinhof underveis mens jeg leste, ikke minst p.g.a. behandlingen hun fikk i fengselet og p.g.a. det tyskerne gjorde/ikke gjorde under og etter krigen, men det blir å gå for langt å beundre henne for det.

Meinhof hadde rett i at Vest-Tyskland ikke var et demokrati i mange år etter krigen. Landet oppførte seg i det minste ikke slik som et demokrati, i møtet med det som i utgangspunktet var radikale, men fredelige studenter, burde. Dette er ikke bare en advarsel mot ideologier som fører til terrorisme, men også en advarsel om at vi ikke må sette til side demokratiet når vi finner det for godt. Slik sett tror jeg denne boka har noe å lære oss når vi skal gi Breivik en rettssak som er et demokrati verdig. Jeg kjøper likevel ikke argumentet om at Ulrike Meinhof ble presset til å gjøre det hun gjorde. Det er mange som opplever kampen mot myndighetene som vanskelig uten at de dermed blir mordere. Det er muligens noe i Meinhof og Breiviks barndom som kan forklare hvorfor de gjorde som de gjorde, men det forandrer ikke hvordan vi bør håndtere disse sakene. En morder er en morder samme hvordan du snur og vender på det.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s