Fotballen trenger en reset button

Hjemmearenaen min i Ramsdalen i Haugesund var i sørgelig forfatning etter at gatelaget
Hjemmearenaen min i Ramsdalen i Haugesund var i sørgelig forfatning etter at gatelaget “Røde Stjerne” la opp. Det er noe symbolsk over banen i dag.

Jeg følger ikke med på fotball lenger, og har ikke gjort det for alvor siden Zola spilte i Chelsea. Jeg hadde nok mistet interessen uansett hvordan idretten hadde utviklet seg, men siste rest forsvant nok med den kvalmende pengebruken.

Det var mye penger for 20 år siden også, men ikke i nærheten av det vi har nå. Jeg ser ikke så mange kamper, men får med meg en og annen overskrift. Jeg vet derfor at det var et forslag for noen år siden om en superliga, stort sett bestående av de virkelig store klubbene i Europa. Det ble med forslaget, men jeg tror det kommer likevel. Noen vil sikkert mene at det er en positiv utvikling, men det bør ikke være uten et visst vemod.

Problemet er at fotball ikke er bærekraftig, noe Haugesund kommune bør tenke litt på neste gang de gir av fellesskapets penger til FKH. Hvor mye får vi egentlig tilbake? De store ligaene i Europa har levd langt over evne, og media er en del av problemet. Jeg kikket tilfeldigvis på en debatt/presentasjon av årets Premier League på vg.no like før denne sesongen startet. Det hadde mer preg av betalt innhold enn journalistikk. Det ble også sagt at PSG kom til å tjene inn pengene de brukte på Neymar bare på trøyesalget. Det måtte de kanskje, for han var tydeligvis ikke nok til å ta klubben et skritt nærmere en de store i Champions League.

Media har forlenget levetiden til de nasjonale ligaene, men jeg tror ikke det vil vare. Det vil på et eller annet tidspunkt ikke være mer å hente fra TV-avtaler, og da vil grunnlaget for dagens økonomi forsvinne. Løsningen kan bli en europeisk liga som amerikanske TV- nettverk e.l. er villige til å finansiere. De er ikke så veldig begeistret for Rosenborg, Basel, Apoel og andre lag som i beste fall kan klare en tredjeplass i gruppespillet. Det er imidlertid penger å tjene på Real Madrid, Barcelona, Juventus, Bayern München etc. Det spiller ingen rolle om de har en litt svak sesong, for det er alltid stor interesse for disse lagene. Lag som Tottenham, Arsenal, Liverpool og sågar Celtic har stor publikumsappell. De er i realiteten sjanseløse i dagens marked, men i en framtidig superliga er det mest interessant å vurdere markedsverdien, og den er større en det sportslige potensiale for de nevnte lagene.

Det foregår en kamp om internett i USA. Comcast er store på det meste innen kommunikasjon. De tilbyr bl.a. internett og liker dårlig at selskaper som Netflix, Google og Amazon kan tilby sine produkter gratis. Comcast vil derfor ha rett til å kreve at noen strømmetjenester betaler høyere pris for internett enn andre. Utfallet kan få betydning for europeisk fotball også, og det er ikke utenkelig at Amazon eller Google blir den nye fotball-kanalen.

Alternativet er å la fotballen gå konkurs, noe jeg mener er et bra alternativ. Fotballen er litt i samme situasjon som USA for tiden. Verdens mektigste land kjemper for sin overlevelse. Det trenger egentlig en langvarig, men bærekraftig krig. Jeg vet ikke om det egentlig er noen andre løsninger for forballen enn en superliga eller konkurs. Det siste hadde kanskje vært å foretrekke. Det er i realiteten det USA har gjort tidligere. Et børskrakk i 1929 ga USA en ny økonomisk og moralsk start, så lenge det varte.

Det er egentlig sånn vi mennesker er. Vi trenger en “reset button” som kan nullstille systemet. Vi har en tendens til å forkludre det som i utgangspunktet var bra. Hvis vi hadde den knappen hadde jeg kanskje funnet tilbake til den interessen jeg hadde for fotball for mange år siden. Faren min døde da jeg var 11 år. Det er mange minner som er borte, og en del som kanskje har forandret seg fordi minner har en tendens til å utvikle seg for hver gang vi henter dem fram fra hukommelsen. Jeg kan aldri gi helt slipp på fotball, spesielt engelsk fotball, for jeg forbinder det med faren min. Vi så tippekampen sammen da NRK var den eneste kanalen, og Kenny Dalglish spilte for Liverpool. De vant forøvring serien det året faren min døde. Fotball var bra da vi satt sammen i sofaen på lørdag ettermiddag.

Advertisements

De siste smulene

Irish Defense Force i en parade på St. Patrick Day. Dette er ikke en politisk dag, men kan fort bli det hvis Irland får en Independence Day.
Irish Defense Force i en parade på St. Patrick Day i Cork. Dette er ikke en politisk dag, men kan fort bli det hvis Irland får en Independence Day. Wikimedia Commons

Britisk media har vært veldig opptatt av National Health Service (NHS) eller de offentlige helsetjenestene for England, Wales, Skottland og Nord-Irland. Det er noen som mener at det er i ferd med å bryte sammen. Media har et talent for det melodramatiske, så jeg kan ikke vurdere hvor sannsynlig det er, men det er et potensiale for en perfekt storm nå.

Det britiske forsvaret er ikke det det en gang var. Det blir stadig færre soldater, og u-båtene er mer enn modne for utskiftning. Myndighetene har nettopp offentliggjort planer om å bygge en permanent militærbase i Bahrain. Storbritannia har i tillegg utstyr/personell i Europa, Afrika og Amerika. De siste nyhetene tyder på at Storbritannia har planer om et angrep i Syria, enten det har støtte i FN eller ikke.

Denne artikkelen fra BBC sier litt om noen av de store utfordringene for Politiet, og det var ikke mindre enn 38 av de 44 politidistriktene som rapporterte om en økning i “kniv-kriminalitet” i statistikken for de siste tolv månedene fram til september 2017. Det er ikke overraskende, for når et land opplever sosial ustabilitet og økonomisk trange tider, er det ikke uvanlig med en økning i volden.

Det virker kort sagt som at Storbritannia er i en veldig sårbar situasjon. De er på vei ut av EU, og det har ikke vært populært i resten av organisasjonen. Skottland er ikke like interessert i å melde se ut av EU, og jeg er ikke sikker på hva Brexit vil bety for Irland.

Storbritannia kan i verste fall tape på alle fronter. Det er sjelden det verst tenkelige scneraiet slår til, og det gjør det neppe denne gangen heller, men det er et potensialet for at noe går galt for UK. Det er en historie mellom England og Irland/Skottland, og jeg er ikke sikker på om det er så mange i de to landene som vil ha mye sympati med England hvis det gamle monarkiet skulle gå i oppløsning. Storbritannia er ikke det imperiet det en gang var, men det er kanskje ikke alle i London som har fått det med seg. Det er som jeg antydet i overskriften bare smuler igjen av det de en gang var, men de forsvinner kanskje også. Det er kanskje ikke noen ulempe for naboene

Atommakten Norge

Det svenske marinefartøyet HMS Mjølner feirer at krigen er over i juni 1945. Det var kanskje en noe provoserende feiring?
Det svenske marinefartøyet HMS Mjølner feirer at krigen er over i juni 1945. Det var kanskje en noe provoserende feiring?

Det var ganske overraskende at Norge ikke deltok da 132 medlemsland i FN prøvde å forhandle fram et forbud mot atomvåpen ifjor. Avtalen var et resultat av en resolusjon som ble vedtatt med et overveldende flertall i FNs generalforsalmling i oktober 2016. Norge stemte mot, så det var kanskje ikke overraskende at norske mydigheter boikottet forhandlingene ifjor heller.

Daværende utenriksminister Børge Brende uttalte at det ikke var mulig for Norge som et NATO-medlem å skrive under på et forbud mot atomvåpen. Han siktet kanskje til NATO-programmet for å dele på amerikanske atomvåpen? Det er bare tre medlemsland som har egne atomvåpen (USA, Storbritannia og Frankrike), men det er sannsynligvis bare USA som har lagret noen av sine i andre land. Det gjelder ifølge en artikkel på Wikipedia Italia, Tyskland, Nederland, Belgia og Tyrkia.

Generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg, har uttalt at han gjerne ser en nedrustning så lenge den skjer på begge sider, men han støtter ikke et forbud. Det er kanskje fordi det faktisk er i strid med medlemskapet i NATO å arbeide for å avskaffe atomvåpen. Norge fikk en offisiell beskjed fra amerikanske myndigheter for tre år siden, via ambassaden i Oslo, der det ble brukt som et argument mot nedrustning. Storbritannia opplever kanskje også i disse dager at det ikke bare er å melde seg ut av en klubb (EU) uten konsekvenser.

Norge har tradisjon for å svare ja på forespørsler om å bidra i ulike konflikter. Det er kanskje det som kreves for at vi skal få hjelp den dagen vi blir angrepet. Jens Stoltenberg holdt et foredrag ved Southern Methodist University i Dallas denne uka, og han kom bl.a. inn på at dagens kriger ikke har bestemt start og avslutning. Vi kan ikke vise til en bestemt dato da krigene mot Al Qaida, Taliban og ISIS var over, for denne type krig har ingen ende. Han brukte Norge og 2. verdenskrig som et eksempel. Vi kan vise til 9. april 1940 som starten på okkupasjonen og tyskerne ga opp 8. mai 1945. Han viste også til Sverige, som ikke har en tilsvarende definert start og avslutning, fordi de valgte å unngå krigen ved å assistere nazistene. Det virker kontroversielt å si det, men det er ikke sikkert at Russland er den eneste trusselen fra øst. Vi har tross alt en historie med Sverige.

Men situasjonen for øyeblikket er at Norge forventes å stille med fly og annet nødvendig materiell en trenger for å bruke atomvåpen, som forøvrig ikke bare dreier seg om bomber, men også raketter og granater. Jeg vet ikke om noen kan garantere at Norge ikke er ei atomvåpenfri sone heller. Det er problemet med NATO-medlemskap. Vi kan ikke velge selv når vi skal følge avtalen og når vi skal bryte den. Jeg tror derfor ikke det er mer enn semantiske spill når noen omtaler Norge som en atomvåpenfri sone. Vi har sagt oss villige til å bruke dem og til å utnytte fordelene ved å være seierherene i den neste krigen.

Foredraget til Jens Stoltenberg ligger forøvrig på You tube, men klippet fra kanalen NATO News inneholder ikke Q and A-sekvensen i etterkant der Stoltenberg ikke ville svare på hvilke land som var med på NATOs atomdelingsprogram.

Naboen er et alternativ

Det var faktisk bare et sammentreff at det skjedde samtidig, men jeg har kikket litt på alternative sosiale medier de siste par ukene. Det hadde altså ingenting med den siste Facebook-skandalen å gjøre. Den er bare den siste av mange, for selskapet har alltid brukt markedsdominansen sin til å samle imformasjon. Det er f,.eks. en av funksjonene til like-knappene. Dette sosiale mediet er også kontroversielt p.g.a. de psykologiske effektene det har på mennesker. Det er mange som opplever det som vanskelig å gi opp Facebook, men hvis en vil ha noe mindre, finnes det muligheter.

Nextdoor er på vei til Norge. Det var opprinnelig en lokal tjeneste i San Fransisco, California der en kunne ha kontakt med mennesker i sin by eller bydel. Det har nå spredt seg til Nederland, England, Tyskland og Frankrike, og snart Norge.

Jeg synes personlig det er mye veldig irrelevante ting på Facebook. En av de tingene jeg kunne klart meg veldig fint uten er bilder av hunder og katter. Det finnes derimot to gode alternativer for de som gjerne vil ha disse oppdateringene. På Catster og Dogster kan henholdsvis katteeiere og hundeeiere dele så mye sjarm de klarer å dokumentere. Jeg tror nettstedene inneholder hovedsakelig generell informasjon om kjæledyrene, men hvis en lager en profil for beistet sitt, kan en dele bilder med andre.

Vero minner veldig mye om Instagram, og det er nok ment å være en konkurrent. Jeg kjenner ikke til hvor stort Vero egentlig er, men om det ikke er like populært som Instagram akkurat nå, så blir det nok det snart.

Tumblr. Jeg var innom denne bloggplattformen en kort periode før jeg valgte WordPress. Jeg likte den egentlig ganske godt da jeg prøvde den for noen år siden, men valgte WordPress siden det var den de fleste kjente til i Norge. Tumblr er nok bedre egnet hvis en leter etter noe som også kan fungere som et sosialt nettverk. En får bl.a. anbefalte blogger og blogger en følger på samme side når en logger inn, samt muligheten til å sende og motta meldinger fra andre brukere.

DeviantArt høres kanskje litt suspekt ut, men nettstedet er i aller høyeste grad mainstream. Det er sannsynligvis det største mediet der en kan dele egenprodusert kunst med andre.

My Space. Husker du denne? Dette var Facebook før Facebook. Den var opprinnelig laget for å gi ukjente band muligheten til å vise seg fram, men nettestedet utviklet seg til å bli et samfunn der hvem som helst kunne blogge og dele bilder. Det var verdens største nettsamfunn fram til Facebook overtok førsteplassen for ti år siden, men det finnes altså fremdeles.

Itunes Podcasts. Jeg lytter mye til podcaster på iTunes. Dette er forsåvidt ikke et sosialt medium, men det er et visst kommunikasjonspreg over det likevel. En kan legge igjen kommentarer, og dermed kommunisere med den/de som lager podcasten. En av de jeg lytter til er Grammar Girl, og hun er en av mange som inviteterer lyttere til å skrive, mens The Minimalists bruker voice mail. Dette er bare noen av mange muligheter, så hvis en ønsker en pause fra Facebook er det lett å finne alternativer.

Jeg kommer nok ikke til å gi opp Facebook, men vil muligens bruke flere nettverk hvis det er hensiktsmessig. Hvis en er bekymret for hva Facebook deler av det en gjør på Facebook bør en kanskje vurdere om en bør gjøre noe annet.

Skolen som propagandamaskin

En avocado salat er godt, men er det likegyldig for en veganer hvor frukten kom fra?
En avocadosalat er godt, men er det likegyldig for en veganer hvor frukten kom fra? Foto: Pixabay

Det gleder meg å se at poden reflekterer over det hun lærer på skolen. Hun kom nylig hjem og fortalte om en dokumentarfilm de hadde sett i naturfagtimen på skolen, og var ikke sikker på hvor relevant det var. Jeg tror hun hadde et poeng. De arbeidet med kapittelet om miljøvern, men denne filmen snakket om at vi kunne utrydde sult hvis alle sluttet å spise kjøtt.

Det argumentet er like dumt som når frøprodusenten Monsanto hevder at de kan utrydde sult hvis alle kjøper de sterile frøene deres. De leker forøvrig med semantikk når de nekter for at de lager sterile frø eller “terminator seeds.” De skriver på hjemmesidene sine at de bestemte seg i 1999 for at de ikke skulle kommersialisere disse frøene, men bønder som kjøper frø fra Monsanto må likevel forplikte seg til å kjøpe nye frø hvert år. De blir hardt straffet hvis de samler frø fra plantene for å bruke neste år. Resultatet blir altså det samme, og dette gjør det sannsynligvis vanskelig for bønder som allerede sliter økonomisk.

Hva er det som hindrer mennesker i å få nok mat i dag? Er det for lav produksjon som er problemet? Jeg tror de fleste vil svare et klart nei på det spørsmålet. Vi kaster veldig mye mat fordi den rike delen av verden produserer for mye, og samme hva vi gjør her, må fattige land likevel betale for maten de spiser. Dokumentarfilmen som skolen viste tenkte kanskje på at veganisme er godt miljøvern, men er det egentlig det?

Det er for det første veldig vanskelig å følge opp, for en må ikke bare holde seg unna kjøtt. Det er også bannlyst med f.eks. egg, fisk, honning, lær, ull, silke og en kan ikke være sikker på at hvitt sukker er vegan heller. Dette blir faktisk mer og mer komplisert, for det er langt fra sikkert at en redder så mange dyr ved å spise planter. Det har vært en økning de siste tiårene av mennesker som spiser hovedsakelig planter, og det fører naturligvis til at det er større behov for jord til å produsere disse varene. Det er sikkert en del veldig troende veganere på nettet som har tatt på seg oppgaven med å debunke alle kjøttere. Jeg skal derfor ikke gå inn på hvor mange skadedyr som eventuelt dør på gårder der de produserer planter, men det er derimot sannsynligvis at store gårder generelt er en trussel for naturen, samme hva de produserer.

Det er ikke likegyldig hvor maten kommer fra. Det er over 1000 sorter mango, som er verdens mest spiste frukt. De største produsentene er India, Kina og Thailand, men frukten dyrkes også i bl.a. Australia. Burma, India, Brasil og Kina er de største produsentene av tørkede bønner, mens mange frosne bær gjerne kommer fra Øst-Europa. Vi snakker ikke akkurat om kortreist mat, så det er ikke sikkert at sluttsummen blir så mye bedre enn lokalprodusert fårikål.

Vi høster inn prisfordelen på disse varene, noe avocado er et godt eksempel på. Vi har en stor apetitt på denne frukten, mens det er mangel i de landene som produserer mest i verden. Mexico vurderte å importere, mens Kenya nylig vedtok eksportforbud. Det er en tilsvarende situasjon i Australia der prisene har gått kraftig opp.

En kan også spørre seg selv hva som blir resultatet av at stadig flere spiser mer planter enn kjøtt uten å tenke på hvor maten kommer fra. Det kan bli et press for å gjøre stadig mer jordbruksland tilgjengelig, og vi vet at f.eks. brasilianske myndigheter gjerne ser på regnskogen som en enkel løsning. En annen ting er at det kanskje er for seint å overlate til dyrenes naturlige fiender å hindre for stor befolkningsvekst. Vi måtte ha godtatt en ganske ekstrem økning i antall bjørn, ulv, jerv, gaupe og ørn. Det hadde muligens blitt oppfattet som et lite problem.

Det kan ikke nektes for at den moderne matproduksjon er problematisk. Løsningen er ikke å anbefale et risikabelt kosthold, men å spise mer variert, gjerne redusere mengden kjøtt vi spiser, og kutte ut store fabrikkgårder. Når det gjelder naturfagtimen på skolen hadde jeg gjerne  sett at de ikke hadde fokuset på at kjøtt er roten til alt ondt, for det er lite som tyder på at den maten veganere spiser er midre kommersiell og mindre ødeleggende. Vi har bare flyttet en kjent menneskelig atferd over til et nytt marked.

Boka Yggdrasil åpner forøvrig med et kapittelet Gode og dårlige forskere der forfatterne bl.a. hevder at juksemakere alltid blir oppdaget. Det er fordi forskningsresultater må kunne gjentas av andre før de kan bli godtatt. Det er et viktig vitenskapelig prinsipp, og en test som legemiddelindustrien til stadighet feiler på (metaforskning) uten at det ser ut til å få noen konsekvenser. Jeg vet dermed ikke om vi kan konkludere med at alle blir tatt. Skolen skal også lære elevene kritisk tenkning, og det kan virke som at de noen ganger gir elevene gode muligheter til å bruke de ferdighetene.

1 in 4 vegans admit being malnourished
Kenya bans avocado export
Mexico considers importing avocados

Nyhetene som forsvant

Bilde av Vladimir Putin. Mange ser på Vladimir Putin som en trussel, mens andre tror han er en god leder. Hva er sannhet og hva er propaganda? Foto: Kremlin.ru
Mange ser på Vladimir Putin som en trussel, mens andre tror han er en god leder. Hva er sannhet og hva er propaganda? Foto: Kremlin.ru

Når det skjer noe dramatisk og media kjenner den berusende lukten av blod er det ett bestemt spørsmål jeg tenker på: Hva er det vi ikke skal snakke om?

Det er ingen tvil om at media styrer mange av samtalene vi har privat, i kantina eller i jobben. Det er ikke så veldig lenge siden absolutt alt dreide seg om Trond Giske, mens tilsvarende saker ble anonymisert, og noen ganger knapt nok nevnt. Nå er det Sylvi Listhaug mange snakker om. En kan bare spekulere på hva som ligger bak, hvis det ligger noe bak, men det er ingen som diskuterer metoo for tiden. Den obskure politikeren Audun Lysbakken har sågar fått medieomtale.

Men den aller største saken er Russland. USA har drevet en kampanje mot naboen vår siden før Trump flyttet inn i 1600 Pennsylvania Avenue, og de har fremdeles ikke lagt fram beviser. Det er kanskje like greit, for vi husker hvordan det gikk forrige gang, da Colin Powell skulle overbevise verden om at vi måtte invadere Irak. Nå er det Storbritannia som anklager Russland, og denne gangen er det for mordforsøk på en tidligere russisk spion og dattera hans. Det ble brukt en nervegass som stammer fra Sovjetunionen, mens Russland peker på at mange land overtok sovjetiske forskere og arbeidet deres da unionen gikk i oppløsning. Det kan godt hende at Russland virkelig stod bak dette, men det virker i utgangspunktet mistenkelig at et land som er dyktig på det strategiske spillet mellom stormaktene, valgte et stoff som leder tilbake til dem selv. De er sannsynligvis i besittelse av noe som kan lede etterforskere hvor de måtte ønske.

Det er flere grunner til at f.eks. Storbritannia ønsker å flytte fokuset. Statsminister Theresa May var ikke tilhenger av Brexit, men ble tvunget til å forhandle for noe hun ikke støttet. Det har vært mange kritiske stemmer, og hvis de har rett, går det veldig dårlig med forhandlingene. Det er mye som tyder på at Labour vinner det neste valget, men nå får regjeringen i det minste et pusterom. EU har vist at dette er en klubb en ikke kan melde seg ut av uten konsekvenser, for de ser ut til å ha fokus på å straffe Storbritannia.

Hva skjer i Syria? ISIS er for det meste nedkjempet med unntak av noe mindre områder. De 1000 gruppene med moderate muslimer som NATO har støttet, ønsker i realiteten det samme som ISIS. Tyrkia kjemper mot kurdere inne i Syria, mens USA sannsynligvis har langt flere soldater i landet enn de innrømmer. De har heller ingen planer om å trekke seg ut. Det er mange som er tjent med at media ikke fokuserer på dette.

Dette er naturligvis spekulasjon. Jeg poengterer bare at det noen ganger er ganske beleilig at nyheter forsvinner.

Skoleskyting kan skje i Norge også

M 135 minigun har vært i bruk siden 1962 og brukes fremdeles av militæret. De eldre modellene er dermed tillatt til sivilt bruk. Dette er fra Vietnamkrigen. Foto: Paul Hagerty, SSgt USAF via Wikimedia Commons
M 135 Minigun har vært i bruk siden 1962 og brukes fremdeles av militæret. De eldre modellene er dermed tillatt til sivilt bruk. Dette er fra Vietnamkrigen. Foto: Paul Hagerty, SSgt USAF via Wikimedia Commons

Skoleskytinger angår ikke oss. Det er noe de har i USA, og en sjelden gang i Europa (bl.a. Finland og Tyskland), men aldri i Norge. Jeg tror det kommer. Jeg tror det fordi vi er så overbeviste om at det ikke kommer til Norge. Det hadde vært en realistisk holdning hvis vi arbeidet aktivt for å hindre det, men det er det motsatte vi gjør.

Det er mange i USA som ikke diskuterer problemet, og det blir til stadighet sagt at det er mennesker som dreper, ikke våpen. Det er et poeng, men jeg vil hevde at tilgang til våpen gjør det mye lettere. En kan dessuten diskutere hvilke våpen som skal være tilgjengelige. Et tillegg til den amerikanske loven National Firearms Act sier f.eks. at det er tillatt med maskingevevær som ble produsert før 1986. Da snakker vi om et helautomatisk våpen som det amerikanske militæret bruker. Et våpen som M 135 Minigun sender avgårde en god del kuler per sekund. Det er neppe det mest hensiktsmessige hvis en trenger et våpen til jakt eller å forsvare seg mot kriminelle, som er hovedargumentene i USA.

Grunnen til de liberale lovene i USA har med en sterk uavhengighet å gjøre. Den har vært en del av amerikansk tankegang fra starten, og er å finne i den såkalte 2nd amendment. Dette tillegget ble lagt til grunnloven før underskriftene til John Hancock og de andre var tørr. Amerikanere hadde en rett til å forsvare seg, men våpen var også nødvendig fordi jakt var den eneste muligheten til å skaffe kjøtt. Det var vanlig å ha et våpen hengende over peisen, men barn drepte ikke hverandre på den tida.

Emner som medisiner og mobbing vaker med mellomrom i overflaten uten at det blir en del av den offentlige debatten. Jeg har inntrykk av at noen beleilig stempler det som konspirasjonsteorier, men det burde være en del av medias dekning av saken. Dr. David Healy, en av grunnlegerne av RxISK.org, hevder at 90 prosent av skoleskytere i Nord-Amerika og Europa ble behandlet med reseptbelagte medisiner, vanligvis antidepressiva og stemningsstabiliserende medisiner.

Organisasjonen The Citizens Commission on Human Rights (CCHR) støtter denne tankegangen. De skrev følgende på hjemmesidene sine for 6 år siden:

There is overwhelming evidence that psychiatric drugs cause violence. 28 international drug regulatory warnings cite violence, mania, hostility, aggression, psychosis, and even homicidal ideation. Individuals under the influence of such drugs and committing these acts of senseless violence are not limited to using guns are not limited to just schools.

De sier videre at mange som tar disse medisinene ikke får de alvorlige bieffektene, men det skjer. Les mer.

Scientific American skrev i desember 2016 om en tre år gammel studie som viste at nesten 17 prosent av amerikanere gikk på psykiatriske medisiner. Tallene kom fra en analyse av undersøkelsen Medical Expenditure Panel Survey som samler informasjon om hvor mye som blir brukt på helsetjenester i USA. Les mer. Da er det rart at en ikke diskuterer bruken av medisiner i det hele tatt.

Det blir heller ikke snakket så mye om mobbing, men noen har pekt på det som et av flere ting som kan ligge bak en skolemassakre. Mobbing blir som regel definert som noe andre gjør aktivt. Det er snakk om å plage noen gjennom f.eks. å slå, sparke, baksnakke, true eller å fryse noen ut. Jeg vil legge til at ensomhet, uansett grunn, er relevant. Elevundersøkelsen viste i fjor at 6,6 prosent av barn ved norske skoler blir mobbet. Tallene er omtrent det samme i arbeidslivet. Undersøkelser og studier fra Norge viser at inmnvandrere og funksjonshemmede ikke har det like bra som resten av befolkningen. En SSB-rapport fra desember 2017 konkluderte f.eks. med at bare 40 prosent av unge funksjonshemmede var fornøyd med livet. Les mer.

Nå har vi ikke den samme situasjonen som i USA. Vi har ikke like lett tilgang til våpen, men en trenger ikke skytevåpen for å drepe mennesker, og det burde plage oss mer at store grupper opplever at det er for store forskjeller i det norske samfunnet. Det hadde ikke vært overraskende hvis noen før eller seinere fikk nok av å være en annenrangs borger.